Jeg satte i gang i dag med en viss spenning og var mentalt forberedt på det verste – altså at sagen var ordentlig syk og måtte sendes til service og være lenge borte og utilgjengelig og sprenge budsjettet og alt som er kjipt.
Så jeg gikk på med skiftenøkkel som anbefalt fra karene hos produsenten over telefon: løsnet kilereimen, dro litt i spindelakselen og konstaterte at den satt like godt som en fiskesluk i et grantre. Bra. Finjusterte deretter retningen på sagbladet og startet opp sagen. Den første bjelken gikk bedre enn sist (da vi nesten kjørte sagen til sammenbrudd) og over all forventning! Og de to neste enda bedre. Stor lettelse. Da er det bare å kjøre på videre! Bladet vandrer litt fortsatt og gjør kuttet litt bredere enn det skulle vært, men det kan jeg antagelig leve med. Alt sitter i hvert fall fast. Det handler åpenbart om å kjenne den innmatingsfarten sagen takler.
Vil dele en skisse om ikke lenge for å gi et inntrykk av hvordan huset blir seende ut til slutt. Det vil si, hvordan det faktisk kommer til å se ut, spesielt utvendig, vet ikke engang jeg enda. Det blir nemlig bestemt av hva slags brukt ytterkledning jeg får tak i. Så langt har jeg hentet noe gammel pastellgul kledning fra oppussingen av et hus i Asker, men det er bare nok til en av kortveggene mine. Så et spenningsmoment er jo om jeg i det hele tatt har fått tak i nok ytterkledning til når huset skal kles opp, eller om jeg bite i det sure eplet og dra på butikken. Den tid den sorg!
Ola Stedje Hanserud 