Det har gått trått med husbygging noen uker nå, men det skjer bare mye på en gang. Jeg er såpass klar for neste boligkapittel med mikrohus at jeg har begynt prosessen med å selge leiligheten min. Og det tok plutselig mer tid enn forventet å fikse og reparere og klargjøre leiligheten for å bli presentabel for de prospektive kjøperne.
MEN, jeg har blitt ferdig med den første veggseksjonen! Jadda! Kortveggen i fremre ende av huset (i kjøreretningen) ble stiftet sammen liggende på det store arbeidsbordet som gulvet på hengeren nå fungerer som – med spikerpistolen som jeg begynner å bli mer kompis med. Og så fikk jeg hjelp av en annen kompis, David, med å vippe veggen opp i stående og sette den til side slik at jeg kan begynne på neste vegg.
Tre av stenderne står foreløpig og vakler alene og må derfor holdes på plass av et par midlertidige hjelpeplanker. Når tilgrensende vegger og taksperrer etter hvert er på plass kobles treverk sammen i et stødig skjelett – forhåpentligvis.
Når alle veggene er ferdige hver for seg, blir det dugnad for å løfte de plass på hengeren og koble de sammen. Samtidig forankres veggene til hengeren med ca. 10 gjennomgående bolter slik at huset ikke plutselig flyr avgårde i et vindkast og hengeren står forfjamset og naken igjen.
En annen god ting som har skjedd siden sist er at jeg tilfeldigvis kom over helt fine parkettplater på gjenvinningsstasjonen. Faktisk nok til å dekke hele det relativt beskjedne behovet for parkettgulv i huset på rundt 12 kvadratmeter. Jeg hadde egentlig lurt på om jeg skulle ha vinyl/linoleum på gulvet, men da jeg fant dette var saken avgjort.
Videre framdrift er som sagt å sette sammen alle veggene til noe som begynner å ligne et lite hus. Med min sedvanlige optimisme vil jeg anslå at det er gjort innen et par uker, altså innen utgangen av juni. Det vil jo vise seg. Så må huset gjøres regntett med vindsperreduk på alle flater og så setter vi inn vinduer og dør. Foreløpig står de helt klare i et hjørne og bare venter på å gjøre det de er laget for. Etter det er det bare resten igjen, som min far bruker å si.
Ola Stedje Hanserud 