Stigespillet, versjon mikrohus. På to dager har jeg nesten rykket tilbake til start og slik «huset» så ut i begynnelsen av mai. På grunn av regn. I går og i dag har vi (jeg og mine gode hjelpere) tatt ned alle veggene og revet opp hele gulvet. Og flyttet hengeren inn i teltet igjen. Skikkelig nedtur.
Jeg vet ikke hva jeg egentlig hadde tenkt skulle skje når vi tok huset ut i friluft. Antagelig at superværet skulle vare hele sommeren. Ikke en dråpe skulle fukte det utette huset. Men det skjedde selvfølgelig ikke. Huset har ikke hatt et magisk, usynlig, regnbeskyttende, elektromagnetisk vern rundt seg der all nedbør preller av.
På overflaten av gulvet og på veggene virket det som at et par gode regnskyll hadde tørket fint opp etterpå. Puh. Null stress. Men på et par plasser ved hjulbuen er isolasjonen eksponert og en kan stikke en hånd inn for å kjenne. Og der var det fuktigere enn Boris Johnsons coronafester. Jeg kan leve med mye, men ikke mugg og råte. Så da var det en tung, men samtidig lett, avgjørelse å demontere hele huset og nesten begynne på nytt.
Lærdom numero uno: Ikke ta mikrohuset ut i friluft før du er klar til å få det regntett fort som juling. Alternativt: Bygg hele huset ferdig innendørs med et inngangsparti som er høyt nok til å rulle huset ut igjen i ett stykke. Siden jeg dessverre ikke har det siste, blir det nå å forberede seg bedre for å få det regntett fort som juling når det først er ute.
Ja, den lærdommen summerer egentlig opp det meste fra disse siste par dagene. Det har vært nok av andre lærdommer underveis, men dette er den som har satt mest spor så langt. Forhåpentligvis den eneste veldig ukule lærdommen i hele byggeprosessen.
Vi har nå altså:
- Hevet det meste av isolasjonsmaterialet fra gulvet
- Satt til side undergulvsplatene av kryssfiner for å tørke. De var fuktige på undersiden og fikk samtidig ordentlig juling da vi rev de opp der de var limt til bjelkelaget
- Slått fra hverandre bjelkelaget og lagt det ut til tørking i sol og vind
- Et håp om at det meste av treverk er mulig å redde
I’ll be back.
Ola Stedje Hanserud 