En slags spurt er igang. Framdriften på huset har hengt etter en helt urealistisk tidsplan omtrent hele veien. Jeg tenkte en gang i tiden at mai burde være en fin tid for innflytningsfest, hehe. Det er fem måneder siden. Jul er et ambisiøst nok mål slik status er nå.
Men er innflytting i desember i det hele tatt realistisk? Mitt evige optimistiske jeg sier «jepp, null problem, bånn gass!». Presset er helt selvskapt, men det gir en viss innsats. Prøv å rydde hele huset på 10 minutter. Det går kanskje ikke, men jeg garanterer deg at effektiviteten blir en helt annen. Det er lenge siden jeg innså at jeg jobber best med frister hengende over meg.
Utenpå begynner ytterveggene å nærme seg ferdig kledde – og den diagonale bordkledningen ser raff ut, om jeg skal si det selv. Taktekkeren venter på at pipa er installert før metalltaket kan legges, jeg venter på å få pipeelementene, og pipeleverandøren venter på at båten/bilen/toget med de bestilte pipeelementene skal komme fra det store utland.
Innendørs er nesten all innerkledningen oppe, men noen plater mangler fortsatt i taket. At det blir litt kryssfiner er en underdrivelse. Nå skal resten av platene sages til og festes, og så skal det meste oljes. Mye av sovehemsen skal imidlertid grunnes og males, men det kan (og bør nok) utsettes til våren. Ymse plater er stablet/lagt inn i huset for å unnslippe fuktigheten i byggeteltet, eller «råskapens hotell», som jeg velger å kalle det. Bare i huset har det en sjanse til å tørke slik været er nå.
De neste stegene er å få rørlegger til å lage sluk i badet, og en kar skal legge belegg (en belegglegger?) på gulv og vegger der inne. Så må kjøkkenbenk og et teknisk skap på plass for å installere resten av røropplegget for vann. Elektriker må også inn for å gi meg strøm til lys, matlaging og omtrent alt annet som krever energi. Bortsett fra varmen fra vedovnen blir jeg helt avhengig av å være påkoblet et strømnett. Jeg har egentlig blandede følelser rundt det, men det er slik det blir nå, og det er selvfølgelig på mange måter veldig lettvint.
Ola Stedje Hanserud 