I dette innlegget gjør jeg et forsøk på å svare på spørmålet «Er standard dimensjonering av gråvannsanlegg overførbar til mikrohus?». Du kan kanskje ane svaret, men jeg prøver uansett å grunngi det. Beklager på forhånd den lange posten!
Hvorfor er det ikke en fast størrelse på et slikt renseanlegg? Jo, det er fordi 1) det er forskjell på mengden avløpsvann fra et mikrohus versus en villa med fem soverom og fire bad, og 2) det kan være ulike grunnforhold der det rensede gråvannet skal slippes ut og ned i bakken (mye sand i bakken filtrerer vannet raskere ned enn leire). Forurensningsforskriften angir ikke selv retningslinjer for hvordan et gråvannsanlegg skal være, så da må vi se til noe som heter VA/Miljø-blad.
Disse «bladene» er nå åpent tilgjengelige for nedlasting fra denne lenken, men bare en håndfull av de godt over 100 bladene er relevante for oss i denne sammenhengen.
Kjært barn har mange navn. Når avløpsvann renses lokalt og ikke kobles på kloakkledninger som leder til kommunale renseanlegg kalles det enten «spredt avløp», «avløp i spredt bebyggelse», «mindre avløpsanlegg», eller «desentral avløpsrensing».
Gråvannsmengde
For å nøste i hvordan et gråvannsanlegg skal dimensjoneres kan vi starte med Miljøblad nr. 100 «Avløp i spredt bebyggelse, valg av løsning» fra 2018. Første steg er å finne gråvannsmengden. Så lenge vi ikke har konkrete målinger som dokumenterer typiske gråvannsmengder fra mikrohus – og det finnes ikke, så vidt jeg vet – må vi bruke standardverdier*. Disse verdiene sier at 1 person (kalt en personekvivalent = pe) genererer 200 liter avløpsvann per dag (inkludert WC). Et renseanlegg for en vanlig enebolig dimensjoneres for 1000 liter per dag (5 pe), ut i fra en tankegang om at det skal være stort nok til at det skal kunne bo en familie på fem der.
Av de 1000 litrene utgjør gråvann 700 liter per dag for en enebolig. Delt på de fem potensielle familiemedlemmene blir det 140 liter gråvann per person per dag, noe som også tilsvarer standarden for «et brukerdøgn på hytte med innlagt vann men uten vannklosett». En slik mengde (altså 140 liter) overgår antagelig med litt margin det et mikrohus maksimalt vil generere totalt per dag – selv med to beboere. Jeg skal prøve å sannsynliggjøre dette i neste post. La oss i denne omgangen og for enkelhets skyld anta at et anlegg for et mikrohus dimensjoneres for opptil to voksne beboere og at hver genererer 100 liter gråvann per dag.
Utformingen av gråvannsanlegget
På dette tidspunktet bør du antagelig brygge deg en god kopp te for å holde ut til slutten av innlegget 🙂
For følsomt og normalt område er det altså ingen spesifikke rensekrav til et gråvannsrenseanlegg (jamfør Mikrohus og gråvann – del 4 (søknad)), men det kreves uansett at gråvannet renses gjennom «stedegne løsmasser eller tilsvarende» (§12-8 i Forurensningsforskriften). Utformingen av et gråvannsanlegg går derfor mer på at det skal fungere over tid – også om vinteren – og at det ikke er til ulempe for folk eller miljø.
Stedegne løsmasser er de naturlige jordmassene på stedet som ikke er flyttet på eller fylt over med andre masser. Vi kan altså enten bruke disse massene til selve rensingen i en rensegrøft, eller vi kan bruke noe «tilsvarende», som for eksempel et såkalt biofilter (se nedenfor). Bruk av et slikt filter gjør at grøften – som fortsatt lages for å slippe vannet ned i bakken – kan være mindre, siden rensingen allerede har skjedd i biofilteret.
For utformingen av et biofilteranlegg må vi se på Miljøblad nr. 60 «Biologiske filtre for gråvann» fra 2006. Det skal inneholde 2-3 komponenter som på figuren under fra samme blad:
… og i tillegg kommer det såkalte «utslippsarrangementet» (vises ikke på figuren). Det er ikke er så festlig som det kan høres ut som, bare utslippsgrøften..
Poenget med slamavskilleren er å holde tilbake det som blir til slam – fett og matrester fra oppvasken, hår og shampo fra dusjen og skitt fra tøyvasken – slik at dette ikke tetter igjen biofilteret. Slamavskilleren har selvfølgelig sitt eget blad, nr. 48, for hvordan den skal dimensjoneres. Bruker vi antagelsen vi har gjort over for maksimal belastning fra mikrohuset, dvs 2 personer á 100 liter gråvann per dag, får vi at slamavskilleren bør ha et volum på 650 liter. De minste slamavskillerne for eneboliger er på 2000 liter (2m3).
Ut i fra blad nr. 60 (nevnt over) blir arealet for biofilteret i vårt eksempel 1 m2 (100-250 liter/m2/dag), mens standard biofilterstørrelse for en helårsbolig er 4,5 m2. Størrelsen på utslippsgrøften er vanskelig å si noe om uten å bl.a. anta en spesifikk jordtype. Det likevel an å si at også grøften blir betraktelig mindre for et mikrohus enn for en vanlig helårsbolig fordi gråvannsmengden er så mye mindre.
Konklusjonen min her er at standard dimensjonering av et gråvannsanlegg for en helårsbolig ser ut til å være minst 3-4 ganger større enn det som er nødvendig for et mikrohus, selv med to voksne beboere der. Utfordringen med gjeldende dimensjonering ligger i kombinasjonen av dimensjonerende gråvannsmengde per person og i antall potensielle beboere per (mikro)bolig.
* Fra Standard Norge: «NS 9426:2006. Bestemmelse av personekvivalenter (pe) i forbindelse med utslippstillatelse for avløspsvann»
Ola Stedje Hanserud 