For en knapp uke siden publiserte Norske Mikrohus en artikkel på egen nettside kalt Vann og avløp i mikrohus. I artikkelen er det noen påstander som jeg tenker må nyanseres litt for å ikke bli misforstått. Artikkelen er antagelig rettet spesielt mot de som planlegger et fast fundamentert mikrohus, men jeg vil tro at den også leses av de som har, eller planlegger for, et mer flyttbart mikrohus. Siden tittelen ikke hinter om noen spesifikk målgruppe, må jeg nesten rykke inn med noen oppklaringer.
Aller først må vi huske på at mikrohus fortsatt er definert etter størrelse, utforming og funksjon og at bruken av et mikrohus som en helårsbolig ikke er avhengig av dets flyttbarhet.
Ok, så artikkelen sier at mikrohus, brukt som en permanent bolig, er pålagt å koble seg på det kommunale vann- og avløpsnettet akkurat som vanlige hus. Dette er riktig, gitt at det finnes offentlige vann- og avløpsledninger i nærheten OG at du faktisk skal ha innlagt vann. Vi kan kanskje også legge inn en tredje forutsetning: at du tenker å bo der lenge. Mangler én eller flere av disse forutsetningene kan kommunen godkjenne andre ordninger.
Krav til tilkobling står i plan- og bygningsloven (pbl). Første setning i andre ledd av pbl §27-1 (Vannforsyning) og §27-2 (Avløp) sier: «Når offentlig [vann/avløps]ledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen knyttes til [vann/avløps]ledningen.»
Men: Den andre setningen i begge paragrafer sier: «Vil dette etter kommunens skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad, eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning» – altså at du ikke trenger å koble deg til offentlige ledninger, men kan håndtere vann og avløp på andre måter som kommunen godkjenner.
Det kan for eksempel argumenteres med at det er en uforholdsmessig stor kostnad å koble seg til offentlige vann- og avløpsledninger om du bare planlegger å ha mikrohuset ditt på tomten noen få år før du flytter det et annet sted. Det kan også være at avstanden til nærmeste tilkoblingspunkt er stor og gjør det uforholdsmessig dyrt å koble seg til.
Artikkelen sier også at det bare er mikrohus som brukes som fritidsbolig som kan ha et komposttoalett og andre vannkilder enn kommunalt vann. Med all respekt kan jeg ikke skjønne annet enn at det faktisk er feil, selv om pbl §30-6 riktignok sier at fritidsboliger i utgangspunktet ikke er pålagt tilkobling til offentlige ledninger. Også helårsboliger kan ha tørrtoalett og andre vannkilder.
I tillegg til «andre ordninger» som altså pbl tillater under visse betingelser, kan jeg ikke finne noe sted i regelverket (plan- og bygningsloven, forurensningsloven, forurensningsforskriften) som tilsier at du ikke – i prinsippet – står fritt til bruke et tørrtoalett i helårsboligen din om du vil, eller å leve uten innlagt vann (se tidligere post om forståelsen av innlagt vann her). For sikkerhets skyld har jeg sendt disse spørsmålene til Miljødirektoratet i dag og vil oppdatere dere når jeg har fått svar.
Ingen mikrohus på hjul som jeg kjenner til, hverken produsert av kommersielle aktører, eller selvbygde, har installert vannklosett, selv om de brukes lovlig som helårsboliger. Grunnen til det er at vannklosetter produserer store mengder svartvann som du må betale dyrt for å håndtere etter forskriften.
Installasjon av vannklosett og tilhørende infrastruktur (vann- og avløpsledninger, pumpekum, etc etc.) gir da mer mening i et fast fundamentert mikrohus som skal stå til «evig» tid og investeringen kan nedbetales over mange år. Og rundt dette gir artikkelen definitivt nyttig informasjon.
Rent etisk(?) kan jeg imidlertid ikke skjønne at det ikke finnes en individuell frihet til å velge å bo med et vannfritt toalett og uten innlagt vann om noen ønsker det. Uavhengig om mikrohuset er fast fundamentert eller står på hjul. Så lenge det ikke er til skade for andre folk (og seg selv!) og miljøet, selvfølgelig. Snarere vil en jo, med slike grep, bruke mindre vann, produsere mindre avløpsvann og mindre utslipp av næringsstoffer til følsomme vannmiljøer, som for eksempel Oslofjorden. Og det heier jeg på av full hals, høy håndklasking, knokebumping og alle andre måter for å vise støtte og anerkjennelse.
Ola Stedje Hanserud 