Sliten sag

Jeg leker ikke gjenbruk. Jeg bruker ikke bare trebjelker på nytt, jeg kjøper også mange av verktøyene brukt. Fordi jeg liker å holde det som allerede finnes i live framfor å stimulere til at noe må produseres helt nytt. Fra nye metaller fra en gruve et eller annet sted i verden. Men altså, den store Gjerdesagen (modell 1203) har nok levd et langt liv, og skal fortsatt gjøre god nytte for seg en stund til, håper jeg. Men før den tid må et par ting skje: Reimen som går fra motoren og får sagbladet til å gå rundt fant jeg ut var helt råtten og må byttes ut med en frisk og spenstig reim. Og det sløve sagbladet kunne jeg fått slipt opp igjen hadde det ikke vært for at jeg var litt for ivrig når vi startet opp saga for første gang og matet planken inn fortere enn bladet kunne sage. Da ble bladet varmt og så ble det helt skjevt. Så nå må det også inn et nytt stort sagblad for å fortsette.

Hvorfor har jeg skaffet meg en slik svær sag, lurer du kanskje på? Jo, det er én viktig grunn til det, og det handler om vekt. Mer om det i neste innlegg.


2 kommentarer om “Sliten sag

  1. Jeg blir alltid litt engasjert når Gjerde-sagen kommer på banen. Rett ved der jeg vokste opp, på Holter Terrasse i Drøbak, lå det en fabrikk som produserte nettopp Gjerde-sagen. Produksjonen startet allerede i 1947, på Dyrløkke, omtrent der bensinstasjonen ligger i dag. På 1950-tallet bygget fabrikkeier Jens A. Schou nye fabrikklokaler, og skallet rommer i dag kjøpesenteret Drøbak City. På det meste ble det produsert åtte tusen gjerdesager i året. Navnet kommer fra oppfinneren Arne Gjerde. I samarbeid med NLH utviklet også Schou såmaskiner. Produksjonen av disse ble flyttet til Østerrike, og etter hvert ble fabrikken solgt til Norcem som på starten av 1980-tallet flyttet produksjonen til Halden. Men Gjerde-sagen er fremdeles er foretrukken favoritt blant mange snekkere – også dem som skal bygge mikrohus!

    Liker

Legg igjen en kommentar